Gjør alvoret i klimakrisen at vi kan glemme spørsmål om skyld, ansvar og rettferdighet – eller blir de tvert imot viktigere? Hald fram med å lese «Ikke i samme båt»
«In the light of equity and science»
Hvilken rolle kan vitenskapelig kunnskap spille i diskusjonen om klimarettferdighet? Dette er spørsmålet jeg forsøker å svare på i en ny artikkel i tidsskriftet International Environmental Agreements. Konklusjonen? Forskere bør ikke være redde for å bidra til konflikt og temperatur når man skal vurdere om landenes klimabidrag er rettferdige. Hald fram med å lese ««In the light of equity and science»»
Science as a «fixed point»?
Kvantifisert vitenskapelig kunnskap danner grunnlaget for hvordan vi forstår klimaendringene – særlig i diskusjoner om politiske mål og forpliktelser. Samtidig handler disse diskusjonene ofte grunnleggende sett om verdivalg og politiske konflikter, slik for eksempel tilfellet er i spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom Nord og Sør. Hvilken rolle spiller vitenskapelig ekspertise i slike dypt politiske avveininger? Hald fram med å lese «Science as a «fixed point»?»
Prinsippløse i Paris?
Etter åpningen av klimatoppmøtet i Paris tidligere denne uka, fikk USAs president Barack Obama kritikk for ikke å nevne ordet «rettferdighet» i en ellers godt mottatt tale. Men Obama er ikke alene Hald fram med å lese «Prinsippløse i Paris?»
Fra København til Paris
Parallelt med klimatoppmøtet i Paris leverer tidsskriftet Internasjonal Politikk et velplassert temanummer om klima. Jeg har bidratt med en artikkel om de lange linjene i FNs klimaforhandlinger, med særlig vekt på spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen. Hald fram med å lese «Fra København til Paris»
Hva er klimarettferdighet?
Rettferdighet er en helt sentral del av klimaproblemet. Men hva mener vi egentlig når vi snakker om «klimarettferdighet»? Hald fram med å lese «Hva er klimarettferdighet?»