FNs klimapanel har vært svært viktig for klimaarbeidet. Nå står imidlertid organisasjonen overfor en ny utfordring: Hvordan kan den fortsette å være relevant i en ny klimapolitisk virkelighet, samtidig som den beholder sin vitenskapelige troverdighet?
Hald fram med å lese «Hvor går FNs klimapanel? Tre mulige veier framover»A critical assessment of the IPCC
Hvordan blir rapportene fra FNs klimapanel til, og hvilke virkninger har de på klimapolitikken? En ny bok undersøker FNs klimapanel, IPCC, fra en rekke forskjellige vinkler.
Hald fram med å lese «A critical assessment of the IPCC»Doktorgradsavhandling: Carbon Connecions
I mai 2022 leverte jeg min doktorgradsavhandling ved TIK Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, Universitetet i Oslo. Avhandlingen ble forsvart i disputas 11. november. Hele avhandlingen er tilgjengelig fra universitetets nettarkiv.
Hald fram med å lese «Doktorgradsavhandling: Carbon Connecions»Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process
På hvilken måte vil kunnskapen til FNs klimapanel (IPCC) være relevant for politikkutforming i det nye politiske landskapet etter Paris-avtalen? Det er temaet vi tar opp i en ny artikkel i tidsskriftet Climatic Change.
Hald fram med å lese «Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process»Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC
Hvordan klimaendringene forstås som politisk sak er i stadig endring. Det er påstanden min i en ny artikkel i STS-tidsskriftet Social Studies of Science. Der ser jeg nærmere på hvordan ideen om et globalt karbonbudsjett ble tatt inn i FNs klimapanels rapporter, og argumenterer for at karbonbudsjettet har bidratt til å endre klimasaken.
Hald fram med å lese «Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC»«In the light of equity and science»
Hvilken rolle kan vitenskapelig kunnskap spille i diskusjonen om klimarettferdighet? Dette er spørsmålet jeg forsøker å svare på i en ny artikkel i tidsskriftet International Environmental Agreements. Konklusjonen? Forskere bør ikke være redde for å bidra til konflikt og temperatur når man skal vurdere om landenes klimabidrag er rettferdige. Hald fram med å lese ««In the light of equity and science»»
Science as a «fixed point»?
Kvantifisert vitenskapelig kunnskap danner grunnlaget for hvordan vi forstår klimaendringene – særlig i diskusjoner om politiske mål og forpliktelser. Samtidig handler disse diskusjonene ofte grunnleggende sett om verdivalg og politiske konflikter, slik for eksempel tilfellet er i spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom Nord og Sør. Hvilken rolle spiller vitenskapelig ekspertise i slike dypt politiske avveininger? Hald fram med å lese «Science as a «fixed point»?»
Tvisyn om to grader
I forrige uke blusset det opp en debatt om det viktigste målet i internasjonal klimapolitikk: Målet om å begrense den globale temperaturstigningen til to grader. I en artikkel i tidsskriftet Nature den 1. oktober argumenterte de to amerikanske forskerne David Victor og Charles Kennel for at målet burde droppes. Hald fram med å lese «Tvisyn om to grader»
Climate change: A numbers game
«How do governments try to control the global environment? By counting it.» Det er påstanden i min artikkel i Teknovatøren 6(2013).
Hald fram med å lese «Climate change: A numbers game»Klimaspillet: En fortelling fra innsiden av FNs klimatoppmøter
Hvorfor klarer ikke verden å bli enig om en avtale som kan stoppe de farlige klimaendringene? Det er spørsmålet jeg stiller i denne boka. Her forteller jeg historien om fire år med intens politisk dragkamp om en ny internasjonal klimaavtale, i en verden som preges både av gamle historiske skillelinjer og av nye globale maktforhold. Hald fram med å lese «Klimaspillet: En fortelling fra innsiden av FNs klimatoppmøter»