Hvordan blir rapportene fra FNs klimapanel til, og hvilke virkninger har de på klimapolitikken? En ny bok undersøker FNs klimapanel, IPCC, fra en rekke forskjellige vinkler.
Hald fram med å lese «A critical assessment of the IPCC»Doktorgradsavhandling: Carbon Connecions
I mai 2022 leverte jeg min doktorgradsavhandling ved TIK Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, Universitetet i Oslo. Avhandlingen ble forsvart i disputas 11. november. Hele avhandlingen er tilgjengelig fra universitetets nettarkiv.
Hald fram med å lese «Doktorgradsavhandling: Carbon Connecions»Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process
På hvilken måte vil kunnskapen til FNs klimapanel (IPCC) være relevant for politikkutforming i det nye politiske landskapet etter Paris-avtalen? Det er temaet vi tar opp i en ny artikkel i tidsskriftet Climatic Change.
Hald fram med å lese «Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process»Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC
Hvordan klimaendringene forstås som politisk sak er i stadig endring. Det er påstanden min i en ny artikkel i STS-tidsskriftet Social Studies of Science. Der ser jeg nærmere på hvordan ideen om et globalt karbonbudsjett ble tatt inn i FNs klimapanels rapporter, og argumenterer for at karbonbudsjettet har bidratt til å endre klimasaken.
Hald fram med å lese «Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC»«In the light of equity and science»
Hvilken rolle kan vitenskapelig kunnskap spille i diskusjonen om klimarettferdighet? Dette er spørsmålet jeg forsøker å svare på i en ny artikkel i tidsskriftet International Environmental Agreements. Konklusjonen? Forskere bør ikke være redde for å bidra til konflikt og temperatur når man skal vurdere om landenes klimabidrag er rettferdige. Hald fram med å lese ««In the light of equity and science»»
Science as a «fixed point»?
Kvantifisert vitenskapelig kunnskap danner grunnlaget for hvordan vi forstår klimaendringene – særlig i diskusjoner om politiske mål og forpliktelser. Samtidig handler disse diskusjonene ofte grunnleggende sett om verdivalg og politiske konflikter, slik for eksempel tilfellet er i spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom Nord og Sør. Hvilken rolle spiller vitenskapelig ekspertise i slike dypt politiske avveininger? Hald fram med å lese «Science as a «fixed point»?»
Tvisyn om to grader
I forrige uke blusset det opp en debatt om det viktigste målet i internasjonal klimapolitikk: Målet om å begrense den globale temperaturstigningen til to grader. I en artikkel i tidsskriftet Nature den 1. oktober argumenterte de to amerikanske forskerne David Victor og Charles Kennel for at målet burde droppes. Hald fram med å lese «Tvisyn om to grader»
Climate change: A numbers game
«How do governments try to control the global environment? By counting it.» Det er påstanden i min artikkel i Teknovatøren 6(2013). Hald fram med å lese «Climate change: A numbers game»
Klimaspillet: En fortelling fra innsiden av FNs klimatoppmøter
Hvorfor klarer ikke verden å bli enig om en avtale som kan stoppe de farlige klimaendringene? Det er spørsmålet jeg stiller i denne boka. Her forteller jeg historien om fire år med intens politisk dragkamp om en ny internasjonal klimaavtale, i en verden som preges både av gamle historiske skillelinjer og av nye globale maktforhold. Hald fram med å lese «Klimaspillet: En fortelling fra innsiden av FNs klimatoppmøter»
Hvordan dele karbonbudsjettet?
Den nye rapporten fra FNs klimapanel gir verden et «forurensningsbudsjett». Men klimapanelet kan ikke hjelpe oss med det viktigste spørsmålet: Hvordan budsjettet bør fordeles. Hald fram med å lese «Hvordan dele karbonbudsjettet?»