Norges internasjonale klimapolitikk har alltid hatt som målsetting å oppnå et mest mulig enhetlig globalt klimaregime. Parisavtalen reflekterer i stedet – og bidrar til å forsterke – et fragmentert klimaregime med et mylder av nye samarbeidsformer mellom land. I en ny artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk skriver Ida Dokk Smith, Idra Øverland og jeg om denne utviklingen, og diskuterer hva den betyr for Norge.
Hald fram med å lese «Klimaklubbkvaler»Foredrag: Internasjonal klimapolitikk forklart
Den 9. februar ga jeg et overblikk over internasjonal klimapolitikk på Litteraturhuset i Oslo, som en del av deres foredragsserie om klimaproblemet. Foredraget er nå gjort tilgjengelig som podkast. Hald fram med å lese «Foredrag: Internasjonal klimapolitikk forklart»
Science as a «fixed point»?
Kvantifisert vitenskapelig kunnskap danner grunnlaget for hvordan vi forstår klimaendringene – særlig i diskusjoner om politiske mål og forpliktelser. Samtidig handler disse diskusjonene ofte grunnleggende sett om verdivalg og politiske konflikter, slik for eksempel tilfellet er i spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom Nord og Sør. Hvilken rolle spiller vitenskapelig ekspertise i slike dypt politiske avveininger? Hald fram med å lese «Science as a «fixed point»?»
Forests through the paper mill
Min masteroppgave ved TIK-senteret, Universitetet i Oslo, handler om hvordan en bestemt tilnærming til bevaring av skog som klimatiltak, kjent som REDD+, ble framforhandlet under FNs klimakonvensjon i perioden 2008-2010.
Hald fram med å lese «Forests through the paper mill»
Klimaavtalen i Paris: Kva no for klimaet?
Kva skjedde på klimatoppmøtet i Paris, og kva får det å seie for klimaarbeidet framover? Desse spørsmåla svarer eg på i eit nytt faktaark frå Norsk Utanrikspolitisk Institutt. Hald fram med å lese «Klimaavtalen i Paris: Kva no for klimaet?»
Nå er det opp til oss
Paris-avtalen gjør slutt på ventingen: Det kommer ingen «global løsning» på klimaproblemet. Nå er ansvaret tydelig plassert i nasjonal politikk, og det er opp til oss å sørge for at vi leverer den nødvendige innsatsen. Hald fram med å lese «Nå er det opp til oss»
Prinsippløse i Paris?
Etter åpningen av klimatoppmøtet i Paris tidligere denne uka, fikk USAs president Barack Obama kritikk for ikke å nevne ordet «rettferdighet» i en ellers godt mottatt tale. Men Obama er ikke alene Hald fram med å lese «Prinsippløse i Paris?»
Fra København til Paris
Parallelt med klimatoppmøtet i Paris leverer tidsskriftet Internasjonal Politikk et velplassert temanummer om klima. Jeg har bidratt med en artikkel om de lange linjene i FNs klimaforhandlinger, med særlig vekt på spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen. Hald fram med å lese «Fra København til Paris»
Klimaets bestevenn – Merkel eller Solberg?
De sju vestlige stormaktene i G7-gruppa, med Tysklands Angela Merkel i spissen, hylles som klimahelter etter at de denne uka vedtok et mål om å «avkarbonisere» verdensøkonomien. G7-landenes løfter er milevis unna det som trengs for å stoppe farlige klimaendringer. Men kan det likevel hende at Merkel & co faktisk overgår Erna Solbergs klimaambisjoner? Hald fram med å lese «Klimaets bestevenn – Merkel eller Solberg?»
How to be a «front-runner»: Norway and international climate politics
Hvordan går Norge fram for å øke sin status i internasjonal klimapolitikk, og hva slags status er det man oppnår? Det er spørsmålene Elana Wilson Rowe og jeg undersøker i vårt kapittel i boka Small States and Status Seeking som gis ut på Routledge i høst. Hald fram med å lese «How to be a «front-runner»: Norway and international climate politics»