Å regulere produksjonen av fossile energiressurser har fått økt oppmerksomhet i klimadebatten de siste årene. Mens klimapolitikken tradisjonelt har vært orientert mot å begrense etterspørselen etter kull, olje og gass, er det nå voksende interesse for også å diskutere politiske tiltak rettet mot å begrense tilbudet av fossil energi. Hald fram med å lese «Redusert oljeutvinning som klimatiltak»
Science as a «fixed point»?
Kvantifisert vitenskapelig kunnskap danner grunnlaget for hvordan vi forstår klimaendringene – særlig i diskusjoner om politiske mål og forpliktelser. Samtidig handler disse diskusjonene ofte grunnleggende sett om verdivalg og politiske konflikter, slik for eksempel tilfellet er i spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom Nord og Sør. Hvilken rolle spiller vitenskapelig ekspertise i slike dypt politiske avveininger? Hald fram med å lese «Science as a «fixed point»?»
For mye eller for lite demokrati?
Søksmålet mot staten i forbindelse med 23. konsesjonsrunde har reist en prinsipiell debatt om rettsvesenets rolle i miljøspørsmål. Som jusprofessor Hans Petter Graver viser i Klassekampen 26. oktober er denne debatten bredere enn diskusjonen om Hald fram med å lese «For mye eller for lite demokrati?»
Klimapolitikk i Norden
Min første rapport som forsker ved CICERO Senter for Klimaforskning er en sammenlikning av klimapolitikken i de nordiske landene. Rapporten er skrevet sammen med Merethe Dotterud Leiren på oppdrag fra Nordisk Råd. Hald fram med å lese «Klimapolitikk i Norden»
Forests through the paper mill
Min masteroppgave ved TIK-senteret, Universitetet i Oslo, handler om hvordan en bestemt tilnærming til bevaring av skog som klimatiltak, kjent som REDD+, ble framforhandlet under FNs klimakonvensjon i perioden 2008-2010.
Hald fram med å lese «Forests through the paper mill»
For mye selvtillit, Skartveit?
VGs Hanne Skartveit mener oljebransjen mangler selvtillit i møte med miljøbevegelsen. Selv har hun litt for stor tro på egen innsikt i klimapolitikken. Hald fram med å lese «For mye selvtillit, Skartveit?»
Klimaavtalen i Paris: Kva no for klimaet?
Kva skjedde på klimatoppmøtet i Paris, og kva får det å seie for klimaarbeidet framover? Desse spørsmåla svarer eg på i eit nytt faktaark frå Norsk Utanrikspolitisk Institutt. Hald fram med å lese «Klimaavtalen i Paris: Kva no for klimaet?»
Nå er det opp til oss
Paris-avtalen gjør slutt på ventingen: Det kommer ingen «global løsning» på klimaproblemet. Nå er ansvaret tydelig plassert i nasjonal politikk, og det er opp til oss å sørge for at vi leverer den nødvendige innsatsen. Hald fram med å lese «Nå er det opp til oss»
Prinsippløse i Paris?
Etter åpningen av klimatoppmøtet i Paris tidligere denne uka, fikk USAs president Barack Obama kritikk for ikke å nevne ordet «rettferdighet» i en ellers godt mottatt tale. Men Obama er ikke alene Hald fram med å lese «Prinsippløse i Paris?»
Fra København til Paris
Parallelt med klimatoppmøtet i Paris leverer tidsskriftet Internasjonal Politikk et velplassert temanummer om klima. Jeg har bidratt med en artikkel om de lange linjene i FNs klimaforhandlinger, med særlig vekt på spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen. Hald fram med å lese «Fra København til Paris»