Dette er et arkiv for tekster jeg har skrevet i årenes løp. De inkluderer kronikker, kommentarer, blogginnlegg og så videre. (Bøker og akademiske publikasjoner er samlet på denne siden.)
Totalt 38 poster er merket med lang no.
Viser poster 1–38.
Etikk er også politikk
(02.12.2025)Jens Stoltenbergs maktgrep for å sette Etikkrådet ut av spill viser at Oljefondets etiske rammeverk aldri har vært så apolitisk som det har blitt fremstilt som. Det skriver Sebastian Svenberg og jeg i en kronikk i Dagens Næringsliv.
Står selve klimasamarbeidet i flammer?
(25.11.2025)Årets klimatoppmøte viser at ideen om en konfliktfri grønn omstilling alltid var en illusjon. Det skriver jeg i en kommentar til toppmøtet COP 30 i Brasil.
Hva anbefalte Klimautvalget?
(01.12.2023)Rapporten fra Klimautvalget 2050, som jeg bidro til å utarbeide, har skapt debatt om organiseringen av norsk klimapolitikk. I dette innlegget svarer jeg på kritikken fra samfunnsøkonom Bjart Holtsmark om utvalgets forslag når det gjelder bioenergi og CO2-opptak i skogen.
Klimautvalget 2050: En ny organisering av norsk klimapolitikk
(30.10.2023)27. oktober 2023 avga Klimautvalget 2050 sin rapport til klima- og miljøministeren. Rapporten foreslår en ny organisering av klimapolitikken for å nå Norges mål om å bli kvitt praktisk talt alle klimagassutslipp innen 2050.
Mer eller mindre demokrati?
(29.07.2022)Sommeren 2022 gikk det en debatt i Morgenbladet om demokrati og klimaendringer. I dette innlegget svarer jeg professor Tore Wig ved Universitetet i Oslo.
Myter om klimamål i Norge og EU
(29.03.2021)Arbeiderpartiet og Høyre går nå i front for at utslippskuttene skal gjennomføres på hjemmebane. Det er nytt i norsk klimapolitikk.
Å sette vitenskapen på (riktig) plass: Om Bruno Latour
(02.02.2021)I anledning utgivelsen av Bruno Latours nye bok Où suis-je? har tidsskriftet Vagant bedt flere bidragsytere om å reflektere over hva Latours arbeid har betydd for dem. Mitt bidrag tar for seg betydningen Latour har hatt både for STS som akademisk felt og for klimapolitisk teori og praksis.
Oljen utfordrer norsk klimatroverdighet
(22.12.2020)Påtroppende USA-president Joe Biden vil verne Arktis mot oljevirksomhet. Danmark stopper oljeleting av hensyn til klimaet. Det blir stadig vanskeligere for Norge å kombinere klimatroverdighet og oljeproduksjon.
Ny giv for grønn politikk?
(14.04.2020)På begge sider av Atlanterhavet har ideen om en «grønn deal» blitt en viktig del av den klimapolitiske debatten. I Europa har EU-kommisjonen lagt fram et omfattende forslag til en europeisk «Green Deal» som er ment å styrke unionens eksisterende klimapolitikk. I USA har venstresida i det demokratiske partiet gjort forslaget om en «Green New Deal» til en kampsak.
På leting etter en oljesosiologi: Tre prøveboringer
(16.04.2019)Oljen er Norges viktigste utfordring i «det grønne skiftet». Burde den ikke også være et hovedtema for en sosiologi som ønsker å ha noe å si om den omstillingen vi står overfor?
Foredrag: Internasjonal klimapolitikk forklart
(18.02.2019)Den 9. februar ga jeg et overblikk over internasjonal klimapolitikk på Litteraturhuset i Oslo, som en del av deres foredragsserie om klimaproblemet. Foredraget er nå gjort tilgjengelig som podkast.
Ikke i samme båt
(11.12.2018)Gjør alvoret i klimakrisen at vi kan glemme spørsmål om skyld, ansvar og rettferdighet - eller blir de tvert imot viktigere?
Oljedebatten er kommet for å bli
(24.09.2017)Årets valgkamp ble et gjennombrudd for en ny miljøpolitisk debatt der framtida til Olje-Norge står i sentrum. En ny vitenskapelig forståelse av klimaproblemet gjør at olje trolig kommer til å fortsette å være en hovedsak i klimadebatten framover.
For mye eller for lite demokrati?
(01.11.2016)Søksmålet mot staten i forbindelse med 23. konsesjonsrunde har reist en prinsipiell debatt om rettsvesenets rolle i miljøspørsmål. Som jusprofessor Hans Petter Graver viser i Klassekampen 26. oktober er denne debatten bredere enn diskusjonen om
For mye selvtillit, Skartveit?
(14.03.2016)VGs Hanne Skartveit mener oljebransjen mangler selvtillit i møte med miljøbevegelsen. Selv har hun litt for stor tro på egen innsikt i klimapolitikken.
Nå er det opp til oss
(15.12.2015)Paris-avtalen gjør slutt på ventingen: Det kommer ingen «global løsning» på klimaproblemet. Nå er ansvaret tydelig plassert i nasjonal politikk, og det er opp til oss å sørge for at vi leverer den nødvendige innsatsen.
Prinsippløse i Paris?
(07.12.2015)Etter åpningen av klimatoppmøtet i Paris tidligere denne uka, fikk USAs president Barack Obama kritikk for ikke å nevne ordet «rettferdighet» i en ellers godt mottatt tale. Men Obama er ikke alene
Godhetstyranni og andre norske verdier
(06.11.2015)«Godhetstyranniet rir Norge som en mare», proklamerte Frp-statsråd Sylvi Listhaug i går. Hun siktet blant annet til Den norske kirkes preses Helga Byfuglien, som i sin tyranniske godhet...
Roma - midt imot
(06.07.2015)Toppane i internasjonal klimapolitikk har kanonisert pave Frans i levande live. Dei underslår kor radikal bodskapen hans faktisk er.
Klimaets bestevenn - Merkel eller Solberg?
(11.06.2015)De sju vestlige stormaktene i G7-gruppa, med Tysklands Angela Merkel i spissen, hylles som klimahelter etter at de denne uka vedtok et mål om å «avkarbonisere» verdensøkonomien. G7-landenes løfter er milevis unna det som trengs for å stoppe farlige klimaendringer. Men kan det likevel hende at Merkel & co faktisk overgår Erna Solbergs klimaambisjoner?
Høyhus på havets bunn
(17.04.2015)Det nye regjeringskvartalet blir småtterier i forhold til fjellet Regjeringen vil bygge i Førdefjorden.
Å se seg blind på tallene
(25.03.2015)Denne ukas overraskelse: Rosablogger Sophie Elise ser ut til å forstå politikk bedre enn både skeptiker-blogger Gunnar Tjomlid og enkelte norske økonomer.
Ute/hjemme: Klimamål på to nivåer
(05.02.2015)Problemet med norske klimamål er at de alltid har operert på to ulike nivåer. Skuffelsen over avtalen mellom Regjeringen og KrF/Venstre handler om at den kaster bort en unik sjanse til å koble de to nivåene sammen.
På feil side av historien
(21.01.2015)Politikk handler ofte om gråsoner og vanskelige avveininger. Men av og til stilles politikere overfor spørsmål der det er grunn til å tro at historien vil avgi en utvetydig dom om hvem som hadde rett og hvem som tok feil.
Tvisyn om to grader
(06.10.2014)I forrige uke blusset det opp en debatt om det viktigste målet i internasjonal klimapolitikk: Målet om å begrense den globale temperaturstigningen til to grader. I en artikkel i tidsskriftet Nature den 1. oktober argumenterte de to amerikanske forskerne David Victor og Charles Kennel for at målet burde droppes.
Symbolseier med langvarige effekter
(12.08.2014)Den mest undersolgte miljøseieren under den rødgrønne regjeringen må være det tallfestede målet for nasjonale utslippskutt. Det slo meg da jeg hørte klima- og miljøminister Tine Sundtoft diskutere Norges klimainnsats i dagens Politisk Kvarter: Med mantraet «vi mangler åtte millioner tonn i nasjonale utslippskutt» banket Høyre-statsråden inn et budskap som for få år siden SV og Sp måtte kjempe en hard kamp for å vinne igjennom med.
Utsiras underlige allianser
(19.05.2014)Mens miljøpartiene på Stortinget feirer elektrifisering av Utsirahøyden som en kjempeseier, går debatten om elektrifisering høyt i miljøbevegelsen. Enkelte går så langt i å svartmale elektrifisering som klimatiltak at de inngår noen mildt sagt underlige allianser: Både oljeindustri, Fremskrittspartiet og kvote-økonomer blir naturlige støttespillere.
Hva mener Erna om klimakvoter?
(16.05.2014)Erna Solberg markerer avstand til Arbeiderpartiets blinde tro på klimakvoter. Men hennes egen regjering risikerer å bidra til enda mer usikker kvotehandel i en ny internasjonal klimaavtale.
Burde krevd rensing fra dag én
(28.03.2014)Mediedebatten rundt Stortingets behandling av Mongstad-saken har utviklet seg til et politisk svarteperspill om ansvaret for en feilslått «månelanding».
Velkommen til KLUD
(09.01.2014)Det som pleide å hete Miljøverndepartementet blir i stadig større grad et slags grønt utenriksdepartement. Nå har departementet også fått en egen «spesialutsending» for internasjonalt klimaarbeid, mens det virkelige UD er parkert på sidelinja.
Gamle modeller og nye tanker
(01.01.2014)Kritikken av «Stoltenberg-modellen» kan gjerne nyanseres. Men utfordringen til Norges internasjonale klimaarbeid står seg: Vi bør tenke nytt hvis vi skal bidra mest mulig effektivt i internasjonal klimapolitikk.
Pengemas som fortjent
(28.11.2013)Utviklingslandenes mas om penger til klimatiltak ødelegger for framgangen i forhandlingene om en internasjonal klimaavtale, skriver Aftenpostens Ole Mathismoen. Han mener miljø- og utviklingsorganisasjonene hauser opp konflikten mellom den rike og den fattige delen av verden når de fokuserer på de rike landenes ansvar og brutte løfter i klimapolitikken.
Rettferdighet i drivhuset
(15.11.2013)Norske politikere er ikke i nærheten av å forstå hva en rettferdig fordeling av klimaansvaret faktisk vil kreve av oss.
Håpløst og helt nødvendig
(11.11.2013)De som skal analysere resultatene av klimatoppmøtet i Warszawa de kommende to ukene, bør huske at det ikke finnes noe sånt som «globale løsninger» på klimaproblemet.
Hvordan dele karbonbudsjettet?
(27.09.2013)Den nye rapporten fra FNs klimapanel gir verden et «forurensningsbudsjett». Men klimapanelet kan ikke hjelpe oss med det viktigste spørsmålet: Hvordan budsjettet bør fordeles.
Tilbake til Mongstad
(23.09.2013)Hvordan Jens Stoltenberg vant diskusjonen om månelandingen.
Kyoto 2: Dårlig men nødvendig
(07.06.2013)Fremskrittspartiet har rett i at Kyoto 2 er en dårlig avtale. Men grunnen er den motsatte av det Per-Willy Amundsen hevder. Å droppe den vil bare gjøre det vanskeligere å få store land som Kina til å kutte sine klimagassutslipp.
Rike land må lytte
(10.12.2012)Klimatoppmøtet i Doha vedtok endelig den såkalte «Kyoto 2»-avtalen, med nye utslippsforpliktelser for EU, Norge og enkelte andre rike land i perioden fram til 2020. Men det internasjonale klimaarbeidet kunne ha kommet mye lenger hvis EU hadde lyttet til utviklingslandene og akseptert Kyoto 2 allerede for tre år siden.
Viser poster 1–38 av 38
Vis mindre