Norsk klimapolitikk framstilles gjerne som et stort paradoks: Landet som er blant verdens største olje- og gasseksportører ønsker også å være et foregangsland i klimaarbeidet. I et bokkapittel om Norges forsøk på å vise lederskap i klimapolitikken gjør Elin Lerum Boasson og jeg en ny vir på dette spørsmålet. Hald fram med å lese «Norway: A dissonant cognitive leader?»
«In the light of equity and science»
Hvilken rolle kan vitenskapelig kunnskap spille i diskusjonen om klimarettferdighet? Dette er spørsmålet jeg forsøker å svare på i en ny artikkel i tidsskriftet International Environmental Agreements. Konklusjonen? Forskere bør ikke være redde for å bidra til konflikt og temperatur når man skal vurdere om landenes klimabidrag er rettferdige. Hald fram med å lese ««In the light of equity and science»»
Klimavalg 2017
Høsten 2016 fikk CICERO midler fra Norges Forskningsråd for å utvikle en rapport inn mot valget 2017. Etter samtaler med ulike aktører innen politikk, media, organisasjoner og forskning valgte vi ut fire områder rapporten konsentrerer seg rundt: Oljen, de grønne jobbene, transporten og adferden vår. Hald fram med å lese «Klimavalg 2017»
Redusert oljeutvinning som klimatiltak
Å regulere produksjonen av fossile energiressurser har fått økt oppmerksomhet i klimadebatten de siste årene. Mens klimapolitikken tradisjonelt har vært orientert mot å begrense etterspørselen etter kull, olje og gass, er det nå voksende interesse for også å diskutere politiske tiltak rettet mot å begrense tilbudet av fossil energi. Hald fram med å lese «Redusert oljeutvinning som klimatiltak»
Science as a «fixed point»?
Kvantifisert vitenskapelig kunnskap danner grunnlaget for hvordan vi forstår klimaendringene – særlig i diskusjoner om politiske mål og forpliktelser. Samtidig handler disse diskusjonene ofte grunnleggende sett om verdivalg og politiske konflikter, slik for eksempel tilfellet er i spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom Nord og Sør. Hvilken rolle spiller vitenskapelig ekspertise i slike dypt politiske avveininger? Hald fram med å lese «Science as a «fixed point»?»
Klimapolitikk i Norden
Min første rapport som forsker ved CICERO Senter for Klimaforskning er en sammenlikning av klimapolitikken i de nordiske landene. Rapporten er skrevet sammen med Merethe Dotterud Leiren på oppdrag fra Nordisk Råd. Hald fram med å lese «Klimapolitikk i Norden»
Forests through the paper mill
Min masteroppgave ved TIK-senteret, Universitetet i Oslo, handler om hvordan en bestemt tilnærming til bevaring av skog som klimatiltak, kjent som REDD+, ble framforhandlet under FNs klimakonvensjon i perioden 2008-2010.
Hald fram med å lese «Forests through the paper mill»
Klimaavtalen i Paris: Kva no for klimaet?
Kva skjedde på klimatoppmøtet i Paris, og kva får det å seie for klimaarbeidet framover? Desse spørsmåla svarer eg på i eit nytt faktaark frå Norsk Utanrikspolitisk Institutt. Hald fram med å lese «Klimaavtalen i Paris: Kva no for klimaet?»
Fra København til Paris
Parallelt med klimatoppmøtet i Paris leverer tidsskriftet Internasjonal Politikk et velplassert temanummer om klima. Jeg har bidratt med en artikkel om de lange linjene i FNs klimaforhandlinger, med særlig vekt på spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen. Hald fram med å lese «Fra København til Paris»
Et fast punkt for klimaet?
Årets første utgave av tidsskriftet Sosiologi i dag har miljøsosiologi som tema. Sammen med professor Göran Sundqvist har jeg bidratt med en artikkel om sammenhengen mellom klimapolitikk og vitenskap. Hald fram med å lese «Et fast punkt for klimaet?»