Noe av det som får mest oppmerksomhet når FNs klimapanel legger fram en ny rapport, er de ulike scenarioene for hvordan utslippene kan kuttes og klimamålene kan nås. Men slike scenarioer har også blitt kritisert for å legge sterke føringer på den politiske debatten: Selv om de gjerne leses som «objektiv vitenskap», bygger de på en rekke valg og forutsetninger om hva som er sannsynlig og mulig å endre på i økonomi og samfunn.
Debatten om klimapanelets utslippsscenarioer, og de såkalte IAM-modellene som brukes til å produsere dem, har gått høyt i den vitenskapelige litteraturen. Likevel finnes det ikke mange studier av hvordan slike scenarioer brukes i praksis, og hvordan beslutningstakere i politikk, forvaltning og næringsliv faktisk forstår dem.
Dette har jeg og kollegaer ved CICERO Senter for klimaforskning forsøkt å gjøre noe med. Sammen med Ida Sognnæs og Erlend Hermansen kan jeg nå rapportere hva vi har funnet ut, i en fersk artikkel i tidsskriftet npj Climate Action.
Etter å ha dybdeintervjuet et knippe representanter for forvaltning og energiselskaper her i Norge, konkluderer vi med at disse aktørene har god forståelse av scenarioene de bruker – inkludert svakhetene og begrensningene deres. Samtidig bruker de dem ofte på en måte som gir inntrykk av at de er sikrere enn de egentlig er, fordi de trenger presise tall i arbeidet sitt.
Artikkelen vår konkluderer med at det trengs mer forskning på hvordan utslippsscenarioer brukes i praksis, og at FNs klimapanel på forholde seg til at slike scenarioer vil brukes på mange forskjellige måter av aktører med svært ulike motiver og interesser.
Les mer:
Lahn, Bård, Ida A.B. Sognnæs og Erlend A.T. Hermansen (2025). Analysing the use of emissions scenarios in practice. npj Climate Action. doi: 10.1038/s44168-025-00320-8