En temautgave av Norsk Sosiologisk Tidsskrift gjør opp status for makt og demokrati i det norske samfunnet – 20 år etter at den store Makt- og demokratiutredningen leverte sin sluttrapport. I ett av bidragene til tidsskriftet tar jeg opp en av utredningens blindflekker: Oljeindustriens makt over norsk klima- og miljøpolitikk.
Artikkelen «Klimapolitikk i oljestaten: Robust folkestyre eller sementerte næringsinteresser?» spør hva som har skjedd i skjæringspunktet mellom olje- og klimapolitikk de siste 20 årene. Utgangspunktet er at forvaltningen av oljeressursene har blitt stadig mer politisert, og at den etablerte oljepolitikken utfordres av nye klimamål. Samtidig har selve forvaltningen endret seg lite. Hva forteller det oss om folkestyrets vilkår, og om demokratiets muligheter for å håndtere klimaproblemet?
Teksten bygger i stor grad på doktorgradsarbeidet mitt, men den ser også på et tema jeg ikke behandlet i avhandlingen min: Det såkalte «Klimasøksmålet» som flere miljøorganisasjoner anla mot staten, og hvilket etterspill dette søksmålet har fått i oljeforvaltningen. I denne delen av artikkelen bygger jeg blant annet på to svært gode masteroppgaver, skrevet av Eli Sandmo Brenna og Julie Kvernmoen Bremnes. Takk til dem begge for viktig arbeid, og for at jeg var så heldig å få veilede dem!
Les mer:
Lahn, Bård (2023). «Klimapolitikk i oljestaten: Robust folkestyre eller sementerte næringsinteresser?» Norsk Sosiologisk Tidsskrift 7(4-5): 63-75. doi:10.18261/nost.7.4-5.5