Hva anbefalte Klimautvalget?

Rapporten fra Klimautvalget 2050, som jeg bidro til å utarbeide, har skapt debatt om organiseringen av norsk klimapolitikk. I dette innlegget svarer jeg på kritikken fra samfunnsøkonom Bjart Holtsmark om utvalgets forslag når det gjelder bioenergi og CO2-opptak i skogen.

Les mer om Klimautvalgets rapport her.

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 01.12.2023. Se også Bjart Holtsmarks kronikk, som innlegget svarer på, og Holtsmarks replikk til innlegget.

I Klassekampen 24. november hevder Bjart Holtsmark at utredningen fra Klimautvalget 2050 «legger opp til en voldsom opptrapping i bruken av biomasse» for å nå klimamålene. Det er ikke riktig. (For ordens skyld: Jeg var en del av Klimautvalgets sekretariat, men skriver her for egen regning.)

Som Holtsmark skriver, er økt bruk av biomasse omtalt ett sted i utvalgets rapport: i en «teknisk analyse» som anslår hvor store utslippskutt man kan oppnå utelukkende med teknologiske tiltak – det vil si uten å endre forbruksmønstre eller aktivitetsnivå i økonomien. Det Holtsmark hopper over, er at utvalget presiserer at denne tekniske analysen «er ikke en plan for hvordan kuttene faktisk skal gjennomføres og heller ikke en anbefaling om hvordan utslippene bør reduseres».

Hva er så poenget med en slik teknisk analyse? Jo, nettopp å vise at vi ikke kan fortsette å gjøre alt det vi gjør i dag, bare vi erstatter fossil energi med for eksempel bioenergi. Nettopp fordi det vil kreve urealistisk mye biomasse er det nødvendig at vi også reduserer transportbehovet, bytter ut fly med tog og så videre. Helt eksplisitt anbefaler utvalget at «biomasse, som er en knapp ressurs, prioriteres til andre formål enn energi. Mest mulig av bioenergien bør være avfallsprodukter og biprodukter fra skogindustrien, med få andre anvendelser». Det er altså ikke nødvendigvis noen stor uenighet mellom utvalget og Holtsmark på dette punktet.

Men på et annet punkt er uenigheten reell: Utvalget anbefaler nemlig også at det settes adskilte mål for reduksjoner i utslipp og for naturens opptak og lagring av CO2. I stedet for et «nettomål» som regner utslipp fra oljeplattformer og lastebiler sammen med skogens CO2-opptak, mener altså utvalget det bør settes egne «bruttomål» for hvert av disse områdene.

I Klassekampen 24. november hevder Bjart Holtsmark at utredningen fra Klimautvalget 2050 «legger opp til en voldsom opptrapping i bruken av biomasse» for å nå klimamålene. Det er ikke riktig. (For ordens skyld: Jeg var en del av Klimautvalgets sekretariat, men skriver her for egen regning.)

Som Holtsmark skriver, er økt bruk av biomasse omtalt ett sted i utvalgets rapport: i en «teknisk analyse» som anslår hvor store utslippskutt man kan oppnå utelukkende med teknologiske tiltak – det vil si uten å endre forbruksmønstre eller aktivitetsnivå i økonomien. Det Holtsmark hopper over, er at utvalget presiserer at denne tekniske analysen «er ikke en plan for hvordan kuttene faktisk skal gjennomføres og heller ikke en anbefaling om hvordan utslippene bør reduseres».

Hva er så poenget med en slik teknisk analyse? Jo, nettopp å vise at vi ikke kan fortsette å gjøre alt det vi gjør i dag, bare vi erstatter fossil energi med for eksempel bioenergi. Nettopp fordi det vil kreve urealistisk mye biomasse er det nødvendig at vi også reduserer transportbehovet, bytter ut fly med tog og så videre. Helt eksplisitt anbefaler utvalget at «biomasse, som er en knapp ressurs, prioriteres til andre formål enn energi. Mest mulig av bioenergien bør være avfallsprodukter og biprodukter fra skogindustrien, med få andre anvendelser». Det er altså ikke nødvendigvis noen stor uenighet mellom utvalget og Holtsmark på dette punktet.

Men på et annet punkt er uenigheten reell: Utvalget anbefaler nemlig også at det settes adskilte mål for reduksjoner i utslipp og for naturens opptak og lagring av CO2. I stedet for et «nettomål» som regner utslipp fra oljeplattformer og lastebiler sammen med skogens CO2-opptak, mener altså utvalget det bør settes egne «bruttomål» for hvert av disse områdene.