«In the light of equity and science»

Hvilken rolle kan vitenskapelig kunnskap spille i diskusjonen om klimarettferdighet? Dette er spørsmålet jeg forsøker å svare på i en ny artikkel i tidsskriftet International Environmental Agreements. Konklusjonen? Forskere bør ikke være redde for å bidra til konflikt og temperatur når man skal vurdere om landenes klimabidrag er rettferdige.

Paris-avtalen etablerer et nytt system der man hvert femte år skal vurdere landenes nasjonalt bestemte utslippsmål opp mot hva som er nødvendig for å unngå farlige klimaendringer. Denne vurderingen skal ifølge avtalen gjøres «in the light of equity and the best available science». Men hvordan kan vitenskapelig kunnskap være til nytte i vurderingen av «equity», altså hva som er hvert lands rettferdige andel av innsatsen?

I artikkelen vurderer jeg to konkrete tilfeller der vitenskapelig ekspertise har forsøkt å bidra i diskusjonen om klimarettferdighet. Det ene (den såkalte Bali-boksen) har jeg tidligere skrevet om både på norsk og engelsk, mens det andre er relativt ferskt. Et initiativ der sivilsamfunn og forskere gikk sammen om å vurdere rettferdigheten i landenes klimabidrag i forkant av Paris-toppmøtet.

Den slående forskjellen mellom de to eksemplene jeg har valgt, er hvordan man i det første tilfellet forsøker å bidra til å avpolitisere rettferdighetsdiskusjonen ved å skape en «vitenskapelig basert» konsensus, mens man i det andre tilfellet tvert imot bidrar til økt politisering og temperatur i debatten. I artikkelen argumenterer jeg for at den sistnevnte tilnærmingen framstår som mest fruktbar.

Artikkelen er en del av et temanummer av International Environmental Agreements som tar for seg sammenhengen mellom klimarettferdighet og Paris-avtalens mål om å holde temperaturen under 1,5 ˚C. Det har vært morsomt å være en del av arbeidet med temanummeret, som også inneholder en rekke andre bidrag som er vel verdt å lese.

Les mer:
Lahn, Bård, «In the light of equity and science: scientific expertise and climate justice after Paris»International Environmental Agreements: Politics, Law and Economics 18.1, s. 29-43 (2018). doi:10.1007/s10784-017-9375-8