Kvantifisert vitenskapelig kunnskap danner grunnlaget for hvordan vi forstår klimaendringene – særlig i diskusjoner om politiske mål og forpliktelser. Samtidig handler disse diskusjonene ofte grunnleggende sett om verdivalg og politiske konflikter, slik for eksempel tilfellet er i spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom Nord og Sør. Hvilken rolle spiller vitenskapelig ekspertise i slike dypt politiske avveininger?
Dette spørsmålet har jeg vært opptatt av over flere år, blant annet gjennom å analysere en bestemt faktaboks i den fjerde hovedrapporten til FNs klimapanel – den såkalte «Bali-boksen». I en ny artikkel i Environmental Science & Policy (skrevet sammen med Göran Sundqvist) analyserer jeg denne boksen som et såkalt grenseobjekt, et begrep hentet fra sosiologen Susan Leigh Star.
Artikkelen bygger på en norskspråklig artikkel som ble publisert i Sosiologi i dag i 2015, og materialet som ligger til grunn for analysen er mye det samme jeg har jobbet med helt siden Klimaspillet i 2013. Forhåpentligvis kan en utvidet, engelskspråklig artikkel gi et bidrag til diskusjonen om FNs klimapanels rolle og hvordan spørsmål om rettferdighet mellom Nord og Sør skal håndteres etter vedtaket av Paris-avtalen.
Les mer:
Lahn, Bård og Göran Sundqvist, «Science as a «fixed point»? Quantification and boundary objects in international climate politics.» Environmental Science & Policy 67: 8–15.