Årets første utgave av tidsskriftet Sosiologi i dag har miljøsosiologi som tema. Sammen med professor Göran Sundqvist har jeg bidratt med en artikkel om sammenhengen mellom klimapolitikk og vitenskap.
Vår forståelse av klimaendringene domineres av tall og naturvitenskapelig kunnskap. Selv om både forskere og beslutningstakere ønsker et tett forhold mellom vitenskap og politikk, for eksempel gjennom FNs klimapanel, forutsetter de fleste aktører at disse to sfærene opererer adskilt fra hverandre.
Gjennom en nærmere undersøkelse av en enkelt faktaboks i FNs klimapanels fjerde hovedrapport, utfordrer vi forestillingen om et klart skille mellom vitenskap og politikk. Den såkalte ”Bali-boksen” fikk en framtredende rolle i forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale fram mot København-toppmøtet i 2009, fordi den ble ansett å gi et vitenskapelig og kvantifisert svar på spørsmålet om fordeling av ansvar for klimaendringer mellom Nord og Sør. Forståelsen av Bali-boksen som ”ren vitenskap” førte imidlertid til et tilbakeslag da aktører i forhandlingene ble oppmerksomme på boksens ”urene” bindinger til politiske hensyn og moralske avveininger.
Vi analyserer historien om Bali-boksen med utgangspunkt i begreper fra vitenskaps- og teknologisosiologien, og argumenterer for at diskusjonen om klimaendringene vil kunne få et bedre grunnlag dersom man unngår å insistere på en sterk grensedragning mellom vitenskap og politikk.
Les mer:
Lahn, Bård og Göran Sundqvist, «Et fast punkt for klimaet? Vitenskap og politikk i den svarte «Bali-boksen».» Sosiologi i dag 45(1), 2015: 31-52.