«How do governments try to control the global environment? By counting it.» Det er påstanden i min artikkel i Teknovatøren 6(2013).
Her skriver jeg om hvilken rolle tallene spiller i forsøket på å styre klimaet – enten det gjelder rapporter fra FNs klimapanel, internasjonale klimamål eller systemer for å overvåke nasjonale klimagassutslipp.
Teknovatøren utgis av masterstudentene ved Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur på Universitetet i Oslo, der jeg for tida studerer. Tidsskriftet tar opp problemstillinger knyttet til rollen vitenskap og teknologi spiller i samfunnet. Tilnærmingen er inspirert av samfunnsfaglige vitenskaps- og teknologistudier (STS), og i min artikkel trekker jeg særlig på STS-litteratur om tallteknologier.
Les mer:
«Climate change: a numbers game». Teknovatøren, 6(2013): 4-5.
Siden kildehenvisningene er utelatt i selve artikkelen, kan spesielt interesserte ta en kikk på denne lista for videre lesning:
- Asdal, Kristin. «Enacting things through numbers: Taking nature into account/ing», Geoforum 39 (2008): 123-132.
- Lahn, Bård. Klimaspillet. En fortelling fra innsiden av FNs klimatoppmøter. Oslo: Flamme Forlag, 2013.
- MacKenzie, Donald. «Making things the same: Gases, emission rights and the politics of carbon markets». Accounting, Organizations and Society 34 (2009): 440-455.
- Shaw, Christopher. «Choosing a dangerous limit for climate change: Public representations of the decision making process». Global Environmental Change 23 (2013): 563-571.