I mai 2022 leverte jeg min doktorgradsavhandling ved TIK Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, Universitetet i Oslo. Avhandlingen ble forsvart i disputas 11. november. Hele avhandlingen er tilgjengelig fra universitetets nettarkiv.
Hald fram med å lese «Doktorgradsavhandling: Carbon Connecions»Mer eller mindre demokrati?
Sommeren 2022 gikk det en debatt i Morgenbladet om demokrati og klimaendringer. Debatten startet med et innlegg fra professor Tore Wig ved Universitetet i Oslo, som jeg svarte på. Seinere fulgte blant andre Dag Hareie, Lena Lindgren og Jon Naustdalslid opp med innlegg.
Hald fram med å lese «Mer eller mindre demokrati?»Klimaklubbkvaler
Norges internasjonale klimapolitikk har alltid hatt som målsetting å oppnå et mest mulig enhetlig globalt klimaregime. Parisavtalen reflekterer i stedet – og bidrar til å forsterke – et fragmentert klimaregime med et mylder av nye samarbeidsformer mellom land. I en ny artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk skriver Ida Dokk Smith, Idra Øverland og jeg om denne utviklingen, og diskuterer hva den betyr for Norge.
Hald fram med å lese «Klimaklubbkvaler»Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process
På hvilken måte vil kunnskapen til FNs klimapanel (IPCC) være relevant for politikkutforming i det nye politiske landskapet etter Paris-avtalen? Det er temaet vi tar opp i en ny artikkel i tidsskriftet Climatic Change.
Hald fram med å lese «Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process»Myter om klimamål i Norge og EU
Arbeiderpartiet og Høyre går nå i front for at utslippskuttene skal gjennomføres på hjemmebane. Det er nytt i norsk klimapolitikk.
Hald fram med å lese «Myter om klimamål i Norge og EU»Å sette vitenskapen på (riktig) plass: Om Bruno Latour
I anledning utgivelsen av Bruno Latours nye bok Où suis-je? har tidsskriftet Vagant bedt flere bidragsytere om å reflektere over hva Latours arbeid har betydd for dem. Mitt bidrag tar for seg betydningen Latour har hatt både for STS som akademisk felt og for klimapolitisk teori og praksis.
Hald fram med å lese «Å sette vitenskapen på (riktig) plass: Om Bruno Latour»Oljen utfordrer norsk klimatroverdighet
Påtroppende USA-president Joe Biden vil verne Arktis mot oljevirksomhet. Danmark stopper oljeleting av hensyn til klimaet. Det blir stadig vanskeligere for Norge å kombinere klimatroverdighet og oljeproduksjon.
Hald fram med å lese «Oljen utfordrer norsk klimatroverdighet»Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC
Hvordan klimaendringene forstås som politisk sak er i stadig endring. Det er påstanden min i en ny artikkel i STS-tidsskriftet Social Studies of Science. Der ser jeg nærmere på hvordan ideen om et globalt karbonbudsjett ble tatt inn i FNs klimapanels rapporter, og argumenterer for at karbonbudsjettet har bidratt til å endre klimasaken.
Hald fram med å lese «Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC»Ny giv for grønn politikk?
På begge sider av Atlanterhavet har ideen om en «grønn deal» blitt en viktig del av den klimapolitiske debatten. I Europa har EU-kommisjonen lagt fram et omfattende forslag til en europeisk «Green Deal» som er ment å styrke unionens eksisterende klimapolitikk. I USA har venstresida i det demokratiske partiet gjort forslaget om en «Green New Deal» til en kampsak.
Hald fram med å lese «Ny giv for grønn politikk?»A history of the global carbon budget
Ideen om et globalt «karbonbudsjett» – den totale mengden CO2 og andre drivhusgasser som kan slippes ut til atmosfæren – har blitt etablert som et sentralt konsept både i klimavitenskapen og i klimapolitiske debatter. Men hvor kommer denne ideen fra?
Hald fram med å lese «A history of the global carbon budget»