Forvaltningen av norske oljeressurser har endret seg kraftig siden oljealderens begynnelse. Mens oljen på 1970-tallet først og fremst ble forstått som et grunnlag for industriell aktivitet og arbeid, har den seinere i stadig større grad blitt forvaltet som en finansiell formue. I en ny artikkel undersøker Kristin Asdal og jeg hvordan denne endringen skjedde.
Hald fram med å lese «Fra naturressurs til oljeformue: De økonomiske verktøyene som skapte oljefondet»Klimapolitikk i oljestaten
En temautgave av Norsk Sosiologisk Tidsskrift gjør opp status for makt og demokrati i det norske samfunnet – 20 år etter at den store Makt- og demokratiutredningen leverte sin sluttrapport. I ett av bidragene til tidsskriftet tar jeg opp en av utredningens blindflekker: Oljeindustriens makt over norsk klima- og miljøpolitikk.
Hald fram med å lese «Klimapolitikk i oljestaten»Hva anbefalte Klimautvalget?
Rapporten fra Klimautvalget 2050, som jeg bidro til å utarbeide, har skapt debatt om organiseringen av norsk klimapolitikk. I dette innlegget svarer jeg på kritikken fra samfunnsøkonom Bjart Holtsmark om utvalgets forslag når det gjelder bioenergi og CO2-opptak i skogen.
Hald fram med å lese «Hva anbefalte Klimautvalget?»Hvor går FNs klimapanel? Tre mulige veier framover
FNs klimapanel har vært svært viktig for klimaarbeidet. Nå står imidlertid organisasjonen overfor en ny utfordring: Hvordan kan den fortsette å være relevant i en ny klimapolitisk virkelighet, samtidig som den beholder sin vitenskapelige troverdighet?
Hald fram med å lese «Hvor går FNs klimapanel? Tre mulige veier framover»Klimautvalget 2050: En ny organisering av norsk klimapolitikk
27. oktober 2023 avga Klimautvalget 2050 sin rapport til klima- og miljøministeren. Rapporten foreslår en ny organisering av klimapolitikken for å nå Norges mål om å bli kvitt praktisk talt alle klimagassutslipp innen 2050.
Hald fram med å lese «Klimautvalget 2050: En ny organisering av norsk klimapolitikk»A critical assessment of the IPCC
Hvordan blir rapportene fra FNs klimapanel til, og hvilke virkninger har de på klimapolitikken? En ny bok undersøker FNs klimapanel, IPCC, fra en rekke forskjellige vinkler.
Hald fram med å lese «A critical assessment of the IPCC»Doktorgradsavhandling: Carbon Connecions
I mai 2022 leverte jeg min doktorgradsavhandling ved TIK Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, Universitetet i Oslo. Avhandlingen ble forsvart i disputas 11. november. Hele avhandlingen er tilgjengelig fra universitetets nettarkiv.
Hald fram med å lese «Doktorgradsavhandling: Carbon Connecions»Mer eller mindre demokrati?
Sommeren 2022 gikk det en debatt i Morgenbladet om demokrati og klimaendringer. Debatten startet med et innlegg fra professor Tore Wig ved Universitetet i Oslo, som jeg svarte på. Seinere fulgte blant andre Dag Hareie, Lena Lindgren og Jon Naustdalslid opp med innlegg.
Hald fram med å lese «Mer eller mindre demokrati?»Klimaklubbkvaler
Norges internasjonale klimapolitikk har alltid hatt som målsetting å oppnå et mest mulig enhetlig globalt klimaregime. Parisavtalen reflekterer i stedet – og bidrar til å forsterke – et fragmentert klimaregime med et mylder av nye samarbeidsformer mellom land. I en ny artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk skriver Ida Dokk Smith, Idra Øverland og jeg om denne utviklingen, og diskuterer hva den betyr for Norge.
Hald fram med å lese «Klimaklubbkvaler»Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process
På hvilken måte vil kunnskapen til FNs klimapanel (IPCC) være relevant for politikkutforming i det nye politiske landskapet etter Paris-avtalen? Det er temaet vi tar opp i en ny artikkel i tidsskriftet Climatic Change.
Hald fram med å lese «Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process»