I anledning utgivelsen av Bruno Latours nye bok Où suis-je? har tidsskriftet Vagant bedt flere bidragsytere om å reflektere over hva Latours arbeid har betydd for dem. Mitt bidrag tar for seg betydningen Latour har hatt både for STS som akademisk felt og for klimapolitisk teori og praksis.
Hald fram med å lese «Å sette vitenskapen på (riktig) plass: Om Bruno Latour»Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC
Hvordan klimaendringene forstås som politisk sak er i stadig endring. Det er påstanden min i en ny artikkel i STS-tidsskriftet Social Studies of Science. Der ser jeg nærmere på hvordan ideen om et globalt karbonbudsjett ble tatt inn i FNs klimapanels rapporter, og argumenterer for at karbonbudsjettet har bidratt til å endre klimasaken.
Hald fram med å lese «Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC»A history of the global carbon budget
Ideen om et globalt «karbonbudsjett» – den totale mengden CO2 og andre drivhusgasser som kan slippes ut til atmosfæren – har blitt etablert som et sentralt konsept både i klimavitenskapen og i klimapolitiske debatter. Men hvor kommer denne ideen fra?
Hald fram med å lese «A history of the global carbon budget»«In the light of equity and science»
Hvilken rolle kan vitenskapelig kunnskap spille i diskusjonen om klimarettferdighet? Dette er spørsmålet jeg forsøker å svare på i en ny artikkel i tidsskriftet International Environmental Agreements. Konklusjonen? Forskere bør ikke være redde for å bidra til konflikt og temperatur når man skal vurdere om landenes klimabidrag er rettferdige. Hald fram med å lese ««In the light of equity and science»»
Science as a «fixed point»?
Kvantifisert vitenskapelig kunnskap danner grunnlaget for hvordan vi forstår klimaendringene – særlig i diskusjoner om politiske mål og forpliktelser. Samtidig handler disse diskusjonene ofte grunnleggende sett om verdivalg og politiske konflikter, slik for eksempel tilfellet er i spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom Nord og Sør. Hvilken rolle spiller vitenskapelig ekspertise i slike dypt politiske avveininger? Hald fram med å lese «Science as a «fixed point»?»
Forests through the paper mill
Min masteroppgave ved TIK-senteret, Universitetet i Oslo, handler om hvordan en bestemt tilnærming til bevaring av skog som klimatiltak, kjent som REDD+, ble framforhandlet under FNs klimakonvensjon i perioden 2008-2010.
Hald fram med å lese «Forests through the paper mill»
Fra København til Paris
Parallelt med klimatoppmøtet i Paris leverer tidsskriftet Internasjonal Politikk et velplassert temanummer om klima. Jeg har bidratt med en artikkel om de lange linjene i FNs klimaforhandlinger, med særlig vekt på spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen. Hald fram med å lese «Fra København til Paris»
Et fast punkt for klimaet?
Årets første utgave av tidsskriftet Sosiologi i dag har miljøsosiologi som tema. Sammen med professor Göran Sundqvist har jeg bidratt med en artikkel om sammenhengen mellom klimapolitikk og vitenskap. Hald fram med å lese «Et fast punkt for klimaet?»
Tvisyn om to grader
I forrige uke blusset det opp en debatt om det viktigste målet i internasjonal klimapolitikk: Målet om å begrense den globale temperaturstigningen til to grader. I en artikkel i tidsskriftet Nature den 1. oktober argumenterte de to amerikanske forskerne David Victor og Charles Kennel for at målet burde droppes. Hald fram med å lese «Tvisyn om to grader»
Verdt å lese: Uenighet og styring i klimapolitikken
For alle som er opptatt av klimapolitikk med en akademisk twist av sosial og politisk teori, kan jeg anbefale to relativt ferske bøker jeg har kommet over. Jeg håper å få skrevet mer inngående om dem seinere, men her følger en kort introduksjon: Hald fram med å lese «Verdt å lese: Uenighet og styring i klimapolitikken»