Noe av det som får mest oppmerksomhet når FNs klimapanel legger fram en ny rapport, er de ulike scenarioene for hvordan utslippene kan kuttes og klimamålene kan nås. Men slike scenarioer har også blitt kritisert for å legge sterke føringer på den politiske debatten: Selv om de gjerne leses som «objektiv vitenskap», bygger de på en rekke valg og forutsetninger om hva som er sannsynlig og mulig å endre på i økonomi og samfunn.
Hald fram med å lese «Hvordan brukes klima-scenarioer?»Fra naturressurs til oljeformue: De økonomiske verktøyene som skapte oljefondet
Forvaltningen av norske oljeressurser har endret seg kraftig siden oljealderens begynnelse. Mens oljen på 1970-tallet først og fremst ble forstått som et grunnlag for industriell aktivitet og arbeid, har den seinere i stadig større grad blitt forvaltet som en finansiell formue. I en ny artikkel undersøker Kristin Asdal og jeg hvordan denne endringen skjedde.
Hald fram med å lese «Fra naturressurs til oljeformue: De økonomiske verktøyene som skapte oljefondet»A critical assessment of the IPCC
Hvordan blir rapportene fra FNs klimapanel til, og hvilke virkninger har de på klimapolitikken? En ny bok undersøker FNs klimapanel, IPCC, fra en rekke forskjellige vinkler.
Hald fram med å lese «A critical assessment of the IPCC»Doktorgradsavhandling: Carbon Connecions
I mai 2022 leverte jeg min doktorgradsavhandling ved TIK Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, Universitetet i Oslo. Avhandlingen ble forsvart i disputas 11. november. Hele avhandlingen er tilgjengelig fra universitetets nettarkiv.
Hald fram med å lese «Doktorgradsavhandling: Carbon Connecions»Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process
På hvilken måte vil kunnskapen til FNs klimapanel (IPCC) være relevant for politikkutforming i det nye politiske landskapet etter Paris-avtalen? Det er temaet vi tar opp i en ny artikkel i tidsskriftet Climatic Change.
Hald fram med å lese «Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process»Å sette vitenskapen på (riktig) plass: Om Bruno Latour
I anledning utgivelsen av Bruno Latours nye bok Où suis-je? har tidsskriftet Vagant bedt flere bidragsytere om å reflektere over hva Latours arbeid har betydd for dem. Mitt bidrag tar for seg betydningen Latour har hatt både for STS som akademisk felt og for klimapolitisk teori og praksis.
Hald fram med å lese «Å sette vitenskapen på (riktig) plass: Om Bruno Latour»Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC
Hvordan klimaendringene forstås som politisk sak er i stadig endring. Det er påstanden min i en ny artikkel i STS-tidsskriftet Social Studies of Science. Der ser jeg nærmere på hvordan ideen om et globalt karbonbudsjett ble tatt inn i FNs klimapanels rapporter, og argumenterer for at karbonbudsjettet har bidratt til å endre klimasaken.
Hald fram med å lese «Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC»A history of the global carbon budget
Ideen om et globalt «karbonbudsjett» – den totale mengden CO2 og andre drivhusgasser som kan slippes ut til atmosfæren – har blitt etablert som et sentralt konsept både i klimavitenskapen og i klimapolitiske debatter. Men hvor kommer denne ideen fra?
Hald fram med å lese «A history of the global carbon budget»«In the light of equity and science»
Hvilken rolle kan vitenskapelig kunnskap spille i diskusjonen om klimarettferdighet? Dette er spørsmålet jeg forsøker å svare på i en ny artikkel i tidsskriftet International Environmental Agreements. Konklusjonen? Forskere bør ikke være redde for å bidra til konflikt og temperatur når man skal vurdere om landenes klimabidrag er rettferdige.
Hald fram med å lese ««In the light of equity and science»»Science as a «fixed point»?
Kvantifisert vitenskapelig kunnskap danner grunnlaget for hvordan vi forstår klimaendringene – særlig i diskusjoner om politiske mål og forpliktelser. Samtidig handler disse diskusjonene ofte grunnleggende sett om verdivalg og politiske konflikter, slik for eksempel tilfellet er i spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom Nord og Sør. Hvilken rolle spiller vitenskapelig ekspertise i slike dypt politiske avveininger? Hald fram med å lese «Science as a «fixed point»?»