Hvordan klimaendringene forstås som politisk sak er i stadig endring. Det er påstanden min i en ny artikkel i STS-tidsskriftet Social Studies of Science. Der ser jeg nærmere på hvordan ideen om et globalt karbonbudsjett ble tatt inn i FNs klimapanels rapporter, og argumenterer for at karbonbudsjettet har bidratt til å endre klimasaken.
Hald fram med å lese «Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC»A history of the global carbon budget
Ideen om et globalt «karbonbudsjett» – den totale mengden CO2 og andre drivhusgasser som kan slippes ut til atmosfæren – har blitt etablert som et sentralt konsept både i klimavitenskapen og i klimapolitiske debatter. Men hvor kommer denne ideen fra?
Hald fram med å lese «A history of the global carbon budget»From oil as welfare to oil as risk?
Noe har skjedd i norsk oljedebatt i løpet av det siste tiåret: Fra å være nesten fullstendig frikoblet fra klimadebatten, har oljepolitikken nå blitt stadig tettere knyttet til spørsmål om Norges klimaansvar. I en ny artikkel i tidsskriftet Climate Policy kartlegger Guri Bang og jeg denne endringen.
Hald fram med å lese «From oil as welfare to oil as risk?»Norwegian petroleum policy in a changing climate
En ny CICERO-rapport oppsummerer de siste årenes norske debatt om olje og klimapolitikk.
Hald fram med å lese «Norwegian petroleum policy in a changing climate»Norway: A dissonant cognitive leader?
Norsk klimapolitikk framstilles gjerne som et stort paradoks: Landet som er blant verdens største olje- og gasseksportører ønsker også å være et foregangsland i klimaarbeidet. I et bokkapittel om Norges forsøk på å vise lederskap i klimapolitikken gjør Elin Lerum Boasson og jeg en ny vir på dette spørsmålet. Hald fram med å lese «Norway: A dissonant cognitive leader?»
«In the light of equity and science»
Hvilken rolle kan vitenskapelig kunnskap spille i diskusjonen om klimarettferdighet? Dette er spørsmålet jeg forsøker å svare på i en ny artikkel i tidsskriftet International Environmental Agreements. Konklusjonen? Forskere bør ikke være redde for å bidra til konflikt og temperatur når man skal vurdere om landenes klimabidrag er rettferdige. Hald fram med å lese ««In the light of equity and science»»
Klimavalg 2017
Høsten 2016 fikk CICERO midler fra Norges Forskningsråd for å utvikle en rapport inn mot valget 2017. Etter samtaler med ulike aktører innen politikk, media, organisasjoner og forskning valgte vi ut fire områder rapporten konsentrerer seg rundt: Oljen, de grønne jobbene, transporten og adferden vår. Hald fram med å lese «Klimavalg 2017»
Redusert oljeutvinning som klimatiltak
Å regulere produksjonen av fossile energiressurser har fått økt oppmerksomhet i klimadebatten de siste årene. Mens klimapolitikken tradisjonelt har vært orientert mot å begrense etterspørselen etter kull, olje og gass, er det nå voksende interesse for også å diskutere politiske tiltak rettet mot å begrense tilbudet av fossil energi. Hald fram med å lese «Redusert oljeutvinning som klimatiltak»
Science as a «fixed point»?
Kvantifisert vitenskapelig kunnskap danner grunnlaget for hvordan vi forstår klimaendringene – særlig i diskusjoner om politiske mål og forpliktelser. Samtidig handler disse diskusjonene ofte grunnleggende sett om verdivalg og politiske konflikter, slik for eksempel tilfellet er i spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom Nord og Sør. Hvilken rolle spiller vitenskapelig ekspertise i slike dypt politiske avveininger? Hald fram med å lese «Science as a «fixed point»?»
Klimapolitikk i Norden
Min første rapport som forsker ved CICERO Senter for Klimaforskning er en sammenlikning av klimapolitikken i de nordiske landene. Rapporten er skrevet sammen med Merethe Dotterud Leiren på oppdrag fra Nordisk Råd. Hald fram med å lese «Klimapolitikk i Norden»