Hvilken rolle kan vitenskapelig kunnskap spille i diskusjonen om klimarettferdighet? Dette er spørsmålet jeg forsøker å svare på i en ny artikkel i tidsskriftet International Environmental Agreements. Konklusjonen? Forskere bør ikke være redde for å bidra til konflikt og temperatur når man skal vurdere om landenes klimabidrag er rettferdige. Hald fram med å lese ««In the light of equity and science»»
Klimavalg 2017
Høsten 2016 fikk CICERO midler fra Norges Forskningsråd for å utvikle en rapport inn mot valget 2017. Etter samtaler med ulike aktører innen politikk, media, organisasjoner og forskning valgte vi ut fire områder rapporten konsentrerer seg rundt: Oljen, de grønne jobbene, transporten og adferden vår. Hald fram med å lese «Klimavalg 2017»
Redusert oljeutvinning som klimatiltak
Å regulere produksjonen av fossile energiressurser har fått økt oppmerksomhet i klimadebatten de siste årene. Mens klimapolitikken tradisjonelt har vært orientert mot å begrense etterspørselen etter kull, olje og gass, er det nå voksende interesse for også å diskutere politiske tiltak rettet mot å begrense tilbudet av fossil energi. Hald fram med å lese «Redusert oljeutvinning som klimatiltak»
Science as a «fixed point»?
Kvantifisert vitenskapelig kunnskap danner grunnlaget for hvordan vi forstår klimaendringene – særlig i diskusjoner om politiske mål og forpliktelser. Samtidig handler disse diskusjonene ofte grunnleggende sett om verdivalg og politiske konflikter, slik for eksempel tilfellet er i spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom Nord og Sør. Hvilken rolle spiller vitenskapelig ekspertise i slike dypt politiske avveininger? Hald fram med å lese «Science as a «fixed point»?»
Klimapolitikk i Norden
Min første rapport som forsker ved CICERO Senter for Klimaforskning er en sammenlikning av klimapolitikken i de nordiske landene. Rapporten er skrevet sammen med Merethe Dotterud Leiren på oppdrag fra Nordisk Råd. Hald fram med å lese «Klimapolitikk i Norden»
Forests through the paper mill
Min masteroppgave ved TIK-senteret, Universitetet i Oslo, handler om hvordan en bestemt tilnærming til bevaring av skog som klimatiltak, kjent som REDD+, ble framforhandlet under FNs klimakonvensjon i perioden 2008-2010.
Hald fram med å lese «Forests through the paper mill»
Klimaavtalen i Paris: Kva no for klimaet?
Kva skjedde på klimatoppmøtet i Paris, og kva får det å seie for klimaarbeidet framover? Desse spørsmåla svarer eg på i eit nytt faktaark frå Norsk Utanrikspolitisk Institutt. Hald fram med å lese «Klimaavtalen i Paris: Kva no for klimaet?»
Fra København til Paris
Parallelt med klimatoppmøtet i Paris leverer tidsskriftet Internasjonal Politikk et velplassert temanummer om klima. Jeg har bidratt med en artikkel om de lange linjene i FNs klimaforhandlinger, med særlig vekt på spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen. Hald fram med å lese «Fra København til Paris»
Et fast punkt for klimaet?
Årets første utgave av tidsskriftet Sosiologi i dag har miljøsosiologi som tema. Sammen med professor Göran Sundqvist har jeg bidratt med en artikkel om sammenhengen mellom klimapolitikk og vitenskap. Hald fram med å lese «Et fast punkt for klimaet?»
Bokutdrag: Festtaler i New York
I anledning toppmøtet om klima som FNs generalsekretær avholdt i New York den 23. september 2014, publiseres her et kapittel fra boka mi Klimaspillet. Dette kapittelet forteller historien om det tilsvarende toppmøtet som FNs generalsekretær arrangerte nesten på dagen fem år tidligere, i forkant av København-toppmøtet i 2009. Hald fram med å lese «Bokutdrag: Festtaler i New York»