I mai 2022 leverte jeg min doktorgradsavhandling ved TIK Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, Universitetet i Oslo. Avhandlingen ble forsvart i disputas 11. november. Hele avhandlingen er tilgjengelig fra universitetets nettarkiv.
Hald fram med å lese «Doktorgradsavhandling: Carbon Connecions»Klimaklubbkvaler
Norges internasjonale klimapolitikk har alltid hatt som målsetting å oppnå et mest mulig enhetlig globalt klimaregime. Parisavtalen reflekterer i stedet – og bidrar til å forsterke – et fragmentert klimaregime med et mylder av nye samarbeidsformer mellom land. I en ny artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk skriver Ida Dokk Smith, Idra Øverland og jeg om denne utviklingen, og diskuterer hva den betyr for Norge.
Hald fram med å lese «Klimaklubbkvaler»Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process
På hvilken måte vil kunnskapen til FNs klimapanel (IPCC) være relevant for politikkutforming i det nye politiske landskapet etter Paris-avtalen? Det er temaet vi tar opp i en ny artikkel i tidsskriftet Climatic Change.
Hald fram med å lese «Post-Paris policy relevance: Lessons from the IPCC SR15 process»Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC
Hvordan klimaendringene forstås som politisk sak er i stadig endring. Det er påstanden min i en ny artikkel i STS-tidsskriftet Social Studies of Science. Der ser jeg nærmere på hvordan ideen om et globalt karbonbudsjett ble tatt inn i FNs klimapanels rapporter, og argumenterer for at karbonbudsjettet har bidratt til å endre klimasaken.
Hald fram med å lese «Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC»A history of the global carbon budget
Ideen om et globalt «karbonbudsjett» – den totale mengden CO2 og andre drivhusgasser som kan slippes ut til atmosfæren – har blitt etablert som et sentralt konsept både i klimavitenskapen og i klimapolitiske debatter. Men hvor kommer denne ideen fra?
Hald fram med å lese «A history of the global carbon budget»From oil as welfare to oil as risk?
Noe har skjedd i norsk oljedebatt i løpet av det siste tiåret: Fra å være nesten fullstendig frikoblet fra klimadebatten, har oljepolitikken nå blitt stadig tettere knyttet til spørsmål om Norges klimaansvar. I en ny artikkel i tidsskriftet Climate Policy kartlegger Guri Bang og jeg denne endringen.
Hald fram med å lese «From oil as welfare to oil as risk?»Norwegian petroleum policy in a changing climate
En ny CICERO-rapport oppsummerer de siste årenes norske debatt om olje og klimapolitikk.
Hald fram med å lese «Norwegian petroleum policy in a changing climate»Norway: A dissonant cognitive leader?
Norsk klimapolitikk framstilles gjerne som et stort paradoks: Landet som er blant verdens største olje- og gasseksportører ønsker også å være et foregangsland i klimaarbeidet. I et bokkapittel om Norges forsøk på å vise lederskap i klimapolitikken gjør Elin Lerum Boasson og jeg en ny vir på dette spørsmålet. Hald fram med å lese «Norway: A dissonant cognitive leader?»
«In the light of equity and science»
Hvilken rolle kan vitenskapelig kunnskap spille i diskusjonen om klimarettferdighet? Dette er spørsmålet jeg forsøker å svare på i en ny artikkel i tidsskriftet International Environmental Agreements. Konklusjonen? Forskere bør ikke være redde for å bidra til konflikt og temperatur når man skal vurdere om landenes klimabidrag er rettferdige. Hald fram med å lese ««In the light of equity and science»»
Klimavalg 2017
Høsten 2016 fikk CICERO midler fra Norges Forskningsråd for å utvikle en rapport inn mot valget 2017. Etter samtaler med ulike aktører innen politikk, media, organisasjoner og forskning valgte vi ut fire områder rapporten konsentrerer seg rundt: Oljen, de grønne jobbene, transporten og adferden vår. Hald fram med å lese «Klimavalg 2017»