27. oktober 2023 avga Klimautvalget 2050 sin rapport til klima- og miljøministeren. Rapporten foreslår en ny organisering av klimapolitikken for å nå Norges mål om å bli kvitt praktisk talt alle klimagassutslipp innen 2050.
Som medlem av sekretariatet for utvalget har jeg fulgt prosessen tett, og bidratt til å skrive utvalgets sluttrapport. Litt ubeskjedent vil jeg si at rapporten på mange områder staker ut en helt ny kurs for norsk klimapolitikk – hvis utvalgets anbefalinger faktisk følges opp.
NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp kan leses på Regjeringens nettsider. Jeg anbefaler å lese særtrykket av rapporten – et PDF-format som er laget for å være lettere å lese enn den tradisjonelle NOU-malen.
Her vil jeg trekke fram tre overordnede poenger som viser hvordan rapporten foreslår å endre norsk klimapolitikk:
1. Alt skal vekk
Utvalget har 2050 som perspektiv. Da sier Klimaloven at Norge skal ha redusert sine klimagassutslipp med 90-95 prosent. Når man tar hensyn til at noen utslipp i praksis vil være svært vanskelige å bli kvitt, så betyr dette i praksis at vi må fjerne alle utslipp som kan fjernes. Dette gir et nytt perspektiv på klimapolitikken: Det er ikke egentlig snakk om å prioritere hvilke utslippskutt som skal gjennomføres. Vi må gjøre noe med alle utslipp. Alt skal vekk.
2. Bredere enn utslippsregnskapet
Samtidig kan vi ikke bare vurdere om et tiltak kutter utslipp isolert sett. Alle deler av det norske samfunnet skal kutte utslippene samtidig. Da vil det bli knapphet på mye av det som kan hjelpe oss å kutte utslipp: Elektrisk kraft, råstoff som biomasse, og ikke minst kompetente folk som kan gjøre jobben. Derfor bør vi velge klimatiltak som ikke bare kutter utslipp, men som sparer mest mulig på kraft og andre verdifulle ressurser. Det betyr at vi ikke kan fortsette å reise eller forbruke på samme måte som før. Vi må rett og slett bruke mindre hvis vi skal få regnestykket til å gå opp.
3. Planlegge for dit vi vil
Hvis vi skal klare å gjennomføre så store endringer som klimamålene krever, må alle de avgjørelsene vi tar i dag støtte opp under målet om et lavutslippssamfunn i 2050. Da kan vi ikke fortsette å planlegge samfunnet basert på hvordan utviklingen har vært. I stedet må vi legge målene for 2050 til grunn, og planlegge for å komme dit. Det gjelder for eksempel i transportpolitikken: Vi kan ikke lenger bygge nye veier fordi vi regner med at veitrafikken vil fortsette å øke. Vi må heller spørre hvor mye veitrafikk vi kan tillate oss, og planlegge veiene våre deretter.
Mye mer kan selvsagt sies om Klimautvalget 2050 – både om rapporten, om arbeidet med å skrive den, og om hvordan den har blitt mottatt. Først og fremst håper jeg at rapporten bidrar til debatt om hvordan klimapolitikken skal organiseres og gjennomføres.