Noe har skjedd i norsk oljedebatt i løpet av det siste tiåret: Fra å være nesten fullstendig frikoblet fra klimadebatten, har oljepolitikken nå blitt stadig tettere knyttet til spørsmål om Norges klimaansvar. I en ny artikkel i tidsskriftet Climate Policy kartlegger Guri Bang og jeg denne endringen.
Den nye koblingen mellom olje- og klimapolitikken er ikke unik for Norge, selv om endringen kanskje kan oppleves ekstra ubehagelige for et norsk politisk miljø som har vært vant til at de to feltene kan holdes strengt adskilt.
Over hele verden har vi det siste tiåret sett økende debatt om oljevirksomhetens framtid, der olje i stadig større grad assosieres med risiko – både politisk og økonomisk.
I artikkelen argumenterer vi for at et tilsvarende skifte kan spores i norsk politisk debatt, der olje tradisjonelt har vært knyttet til velferd og vekst. Samtidig viser vi at den merkbare endringen i det offentlige ordskiftet foreløpig ikke har gitt endringer i forvaltningen av norske oljeressurser, som har holdt seg overraskende stabil i møte med nye former for klimarisiko.
Artikkelen er resultatet av et prosjekt CICERO har gjennomført med Stockholm Environment Institute, og bygger på en rapport jeg tidligere har skrevet om samme tema.
Les mer:
Bang, Guri og Bård Lahn, «From oil as welfare to oil as risk? Norwegian petroleum resource governance and climate policy.» Climate Policy (2020). doi:10.1080/14693062.2019.1692774