Parallelt med klimatoppmøtet i Paris leverer tidsskriftet Internasjonal Politikk et velplassert temanummer om klima. Jeg har bidratt med en artikkel om de lange linjene i FNs klimaforhandlinger, med særlig vekt på spørsmålet om rettferdig fordeling av klimainnsatsen.
Artikkelen analyserer utviklingen i forhandlingene under FNs klimakonvensjon som et møte mellom to måter å forstå klimaproblemet på: På den ene siden den naturvitenskapelig dominerte tilnærmingen som kommer til uttrykk gjennom ønsket om å bygge et internasjonalt klimaregime «ovenfra og ned», og på den andre siden en forståelse av klimaproblemet som et spørsmål om rettferdighet mellom Nord og Sør. Til sammen bidro disse to tilnærmingene fram mot København-toppmøtet i 2009 til å gjøre forhandlingene til et spørsmål om fordeling av «retten til å forurense», sterkt dominert av en konflikt mellom industriland og utviklingsland.
Paris-toppmøtet vil etter alt å dømme forsøke å omgå denne langvarige konflikten ved å flytte diskusjonen om fordeling av klimaansvaret ut av de multilaterale forhandlingene og over på nasjonalstatene. Dermed ser vi konturene av et skifte i det internasjonale klimaregimet fra Kyoto-protokollens «ovenfra og ned»- modell til en ny «nedenfra og opp»-tilnærming. Avslutningsvis spør artikkelen hvilken betydning denne utviklingen kan få for diskusjonen om rettferdig fordeling av klimainnsatsen.
Les mer:
Lahn, Bård, «Fra København til Paris: FNs klimatoppmøter og rettferdig fordeling av atmosfæren.» Internasjonal Politikk 73(4), 2015: 538-546.