Hvordan går Norge fram for å øke sin status i internasjonal klimapolitikk, og hva slags status er det man oppnår? Det er spørsmålene Elana Wilson Rowe og jeg undersøker i vårt kapittel i boka Small States and Status Seeking som gis ut på Routledge i høst.
Helt siden 1990-tallet har det vært et uttalt mål i norsk klimapolitikk å være et «foregangsland» («front-runner») i arbeidet for en internasjonal klimaavtale. Men hvordan kan et lite land oppnå en slik rolle i konkurranse med langt større aktører? I dette bokkapittelet identifiserer vi tre strategier Norge bruker: For det første å fungere som «brobygger», for det andre å forsøke å utvikle og fremme nye politiske forslag, og for det tredje å bidra generøst økonomisk i flere ulike sammenhenger.
Den nye boka Small States and Status Seeking: Norway’s quest for international standing (red. Benjamin de Carvalho og Iver B. Neumann) er utarbeidet av forskere ved NUPI, og mitt bidrag er et resultat av oppholdet som gjesteforsker der i 2012-2013. Bokas utgangspunkt er å undersøke status som drivkraft i internasjonal politikk, en dimensjon som ofte kommer i skyggen av materielle og sikkerhetsmessige interesser.
Les mer om boka:
Bård Lahn og Elana Wilson Rowe, «How to be a «front-runner»: Norway and international climate politics.» I B. de Carvalho og I.B. Neumann (red.): Small States and Status Seeking: Norway’s quest for international standing (Oxford: Routledge, 2015): 126-145.