Noe av det som får mest oppmerksomhet når FNs klimapanel legger fram en ny rapport, er de ulike scenarioene for hvordan utslippene kan kuttes og klimamålene kan nås. Men slike scenarioer har også blitt kritisert for å legge sterke føringer på den politiske debatten: Selv om de gjerne leses som «objektiv vitenskap», bygger de på en rekke valg og forutsetninger om hva som er sannsynlig og mulig å endre på i økonomi og samfunn.
Hald fram med å lese «Hvordan brukes klima-scenarioer?»Står selve klimasamarbeidet i flammer?
Årets klimatoppmøte viser at ideen om en konfliktfri grønn omstilling alltid var en illusjon. Det skriver jeg i en kommentar til toppmøtet COP 30 i Brasil.
Hald fram med å lese «Står selve klimasamarbeidet i flammer?»Etikk er også politikk
Jens Stoltenbergs maktgrep for å sette Etikkrådet ut av spill viser at Oljefondets etiske rammeverk aldri har vært så apolitisk som det har blitt fremstilt som. Det skriver Sebastian Svenberg og jeg i en kronikk i Dagens Næringsliv.
Hald fram med å lese «Etikk er også politikk»Ny bok: Hvem bestemmer over klimaet?
I november kommer boka «Hvem bestemmer over klimaet? En kort bok om et nesten umulig spørsmål». Boka er en guide til å forstå uenighet om klimapolitikk, og viser hvordan ulike måter å tenke om makt og ansvar for klimaproblemet kan gi helt ulike svar på hvordan det bør løses.
Hald fram med å lese «Ny bok: Hvem bestemmer over klimaet?»Konsensus og krangling i norsk klimapolitikk
Er norsk klimapolitikk preget av konsensus og brede kompromisser, eller av kranglig og politisk dragkamp? Det diskuterer Fay Farstad, Erlend Hermansen og jeg i et kapittel i ny bok.
Hald fram med å lese «Konsensus og krangling i norsk klimapolitikk»Fra naturressurs til oljeformue: De økonomiske verktøyene som skapte oljefondet
Forvaltningen av norske oljeressurser har endret seg kraftig siden oljealderens begynnelse. Mens oljen på 1970-tallet først og fremst ble forstått som et grunnlag for industriell aktivitet og arbeid, har den seinere i stadig større grad blitt forvaltet som en finansiell formue. I en ny artikkel undersøker Kristin Asdal og jeg hvordan denne endringen skjedde.
Hald fram med å lese «Fra naturressurs til oljeformue: De økonomiske verktøyene som skapte oljefondet»Klimapolitikk i oljestaten
En temautgave av Norsk Sosiologisk Tidsskrift gjør opp status for makt og demokrati i det norske samfunnet – 20 år etter at den store Makt- og demokratiutredningen leverte sin sluttrapport. I ett av bidragene til tidsskriftet tar jeg opp en av utredningens blindflekker: Oljeindustriens makt over norsk klima- og miljøpolitikk.
Hald fram med å lese «Klimapolitikk i oljestaten»Hva anbefalte Klimautvalget?
Rapporten fra Klimautvalget 2050, som jeg bidro til å utarbeide, har skapt debatt om organiseringen av norsk klimapolitikk. I dette innlegget svarer jeg på kritikken fra samfunnsøkonom Bjart Holtsmark om utvalgets forslag når det gjelder bioenergi og CO2-opptak i skogen.
Hald fram med å lese «Hva anbefalte Klimautvalget?»Hvor går FNs klimapanel? Tre mulige veier framover
FNs klimapanel har vært svært viktig for klimaarbeidet. Nå står imidlertid organisasjonen overfor en ny utfordring: Hvordan kan den fortsette å være relevant i en ny klimapolitisk virkelighet, samtidig som den beholder sin vitenskapelige troverdighet?
Hald fram med å lese «Hvor går FNs klimapanel? Tre mulige veier framover»Klimautvalget 2050: En ny organisering av norsk klimapolitikk
27. oktober 2023 avga Klimautvalget 2050 sin rapport til klima- og miljøministeren. Rapporten foreslår en ny organisering av klimapolitikken for å nå Norges mål om å bli kvitt praktisk talt alle klimagassutslipp innen 2050.
Hald fram med å lese «Klimautvalget 2050: En ny organisering av norsk klimapolitikk»